Julesnøen

Nå har endelig "julesnøen" kommet. Det har blitt vinter, i allefall slik jeg husker min barndoms vinter. Med snøføyke og juleselskap. Hvordan vi forter oss inn til de vi skal besøke, før vi blir helt nedsnødd og forfrosne. Så kommer vi inn i ei stue, julepyntet og fin. Lukten fra kjøkkenet er ikke til å ta feil av. Her blir det god mat å få.
Familien samles, både store og små. Det er koselig å sitte inne en slik kveld i romjula og se snøen hvirvle opp der ute gjennom det julepyntede vinduet.
Etter maten blir det samling rundt salongbordet. Duken fjernes og Mikado´n kommer fram. Hvem husker vel ikke disse tynne spisse pinnene med mange farger på. De lignet på strikkepinner. De jeg husker hadde en liten metallring på midten slik at man kunne løfte dem ved hjelp av en medfølgende pinne med magnet i ene enden.

Disse her hadde ikke det, så det ble å bruke våre, nensomme fingre for å løfte vekk en og en pinne uten at de andre rørte på seg. Hvis man var så heldig at man fikk tak i "Mikado-pinnen", den med spiralformet farge på, kunne man vippe de andre pinnene raskt og elegant opp i lufta og få de vekk fra de som lå igjen.
Så var det å telle opp antall pinner man greide å få tak i da, før nestemann rundt bordet fikk prøve seg.
Dette er et spill eller en lek som mange kan prøve seg på og som så absolutt engasjerer alle rundt bordet.
Så var det julebaksten som skulle fortæres, før man ubønnhørlig måtte foreta retretten gjennom snøkavet og inn i en kald bil med isete vinduer.
Jo, da, dette er vinternorge på sitt beste. Tenk bare på hvor lyst og fint det blir når vi våkner til en ny og ubrukt dag. Tenk også på hvor heldige vi er som kan oppleve å gå mette til sengs under en varm og god dyne!
Fortsatt god romjul!

Julefeiring

Nå som vi er midt i den materialistiske julefeiringa, lurer jeg på hvor den åndelige siden er blitt av. Med det mener jeg hvor det er blitt av framhevingen av hvorfor vi feirer jul? Jeg synes vi har blitt for fokusert på det som har med mat, gaver og eget velvære å gjøre. Jeg mener ikke at dette skal vekk, men jeg tror vi har fått for ensidig fokus og at den virkelige årsaken til julefeiringa er kommet helt i bakgrunn.
Det at Jesus kom til jord av en eneste årsak, nemlig at Gud ville redde oss fortapte sjeler, er i seg selv stor nok grunn til at julen må få et større åndelig og kristelig innhold. Når det er sagt, er jeg selvfølgelig svært takknemlig for at jeg kan feire en jul med god og ikke minst nok mat, familien min rundt meg og julegaver som seg hør og bør. Dette er noe jeg er takknemlig for, men jeg synes alikevel at fokuset er blitt noe forskjøvet.
La oss også huske på at dette som hendet for 2000 år siden, ga oss mulighet til selv å velge om vi vil vende oss fra eller mot Gud. Det er en aktiv handling som bare den enkelte av oss kan gjøre noe med. Ingen kan tvinge oss til denne "handlingen", ei heller Gud. Vi har vår frie vilje til å ta dette standpunktet. Så stor kjærlighet viser Gud oss at ofret sin eneste sønn, men alikevel tvinger Han oss ikke til å tro på det. Du er invitert til dette, men du må selv utføre "handlingen"!
God romjul!